Sider

onsdag 8. juli 2015

Drømmen versus NAV

Hvis du hadde fått velge, hva ville du valgt?
Å leve drømmen, eller NAV?

14 år gammel hadde jeg en a-ha opplevelse, da jeg besøkte blomsterdekoratørlinjen ved Sogn videregående skole i Oslo.
Jeg kjente en av lærerne, og fikk bli med henne på jobb.
Det var fantastisk. En brikke falt på plass.
Som lita jente gikk jeg grøftelangs i stille bygater. Jeg var på skattejakt.
Plukket blomster og bandt kranser og buketter.
Det var jo det fineste jeg visste, å binde blomster.
Såklart skulle jeg bli blomsterdekoratør.
-At jeg ikke hadde skjønt det før, tenkte jeg....
Med litt hjelp fra min pappa, fikk jeg meg raskt jobb som ekstrahjelp i blomsterbutikk, og stortrivdes!
Jeg var litt i himmelen, hver gang jeg var på jobb.
Når jeg tenker på min første arbeidsplass, kan jeg fortsatt kjenne alle luktene.
Jeg husker hvordan det var å bli kjent med kundene.
Latteren.
Å møte kunder i forskjellige livsfaser; forelskede buketter til en sprudlende fyr på andre siden av disken....eller vakkert sorgbinderi til hun som hadde mistet barnet sitt....og alle varianter mellom det.
Det var helt nydelig! Det var dette jeg ville.

17 år gammel, flytta jeg hjemmefra. Fulgte drømmen min.
Hadde kommet inn på Vea, statens gartner- og blomsterdekoratørskole.
Det var langt hjemmefra, men det spilte ingen rolle. Jeg visste hva jeg ville.
Årskullet var 90/91. Jeg var tidenes yngste elev.
Tidligere hadde man kommet inn på alder og praksis. Jeg hadde ingen av delene.
Jeg følte meg heldig. Velsignet.
Lykkelig for å følge drømmen min!

Etter Vea, fikk jeg jobb på La France, som i mine øyne var hjembyens herligste blomsterbutikk.
Jeg følte meg heldig. Velsignet. Igjen.
Jeg begynte tidlig å tenke på å starte mitt eget....men først ville jeg bli mamma.

Jeg ble tidlig mamma. Og ønsket å være mest mulig hjemme med barna mine.
Jeg la mine karriereplaner på hylla for en tid.
Drømmen om eget ble stadig mer konkret. Jeg brukte tiden med små barn hjemme, til å bestemme meg for hvordan jeg ville satse, og hva jeg ikke skulle satse på.
Jeg skal ikke utlevere min foretningside her, men kan fortelle at jeg ble inspirert av en forestilling som het 'Dans på Roser' til navnet på min bedrift. Dette var på slutten av 90-tallet.
Blomsterverkstedet Dans på Roser ble registrert i Brønnøysundsregisteret 13. mars 2006.
Jeg hadde planer.

En oktoberdag i 2006, sånn ved 11-12 tida på dagen, ble jeg lammet....
Høres det sært ut?
Jeg skjønner i så fall det. Men så akutt ble det.
Der startet sykdomskapitlet.
Det vil si, det hadde skurret lenge.
Men jeg vet nøyaktig hvilket øyeblikk ME slo ut meg og mine planer.

Jeg skal ikke skrive om sykdomskapitlet nå.
Jeg vil bare at du som leser dette, og som kanskje har lest om naving, om utnytting av systemet, at det er et stort problem her i landet....kanskje har du gjort deg noen tanker om naboen, en i golfklubben, ei i kirka, pensjonisten i båtforeninga -han som har båtplass 2 hakk bortenfor deg....
Jeg lyger hvis jeg sier at jeg aldri har stusset over et par tilfeller....
Og det finnes helt sikkert tilfeller.
Men la oss overlate tenkinga og bedømmelsen til de som er betalt for å gjøre det.
De som har kompetansen. De som vet hva som befinner seg bakom fasaden.
La oss slutte å lure på om kreti og preti snyter på systemet.

Jeg vil at verden skal vite at jeg hadde planer.
Jeg kan ikke kalle det en plan lenger, med svak helse er det vanskelig å legge planer.
Men jeg har absolutt en drøm! Oh, yes!
Drømmen heter fortsatt Dans på Roser....drømmen har stengulv og det er høyt under taket...i drømmen er kaffen kokt, og jeg er klar til å ta imot kunden jeg har gjort en avtale med.
Jeg bare nevner det....drømmen lever!

Så....hvis du kunne velge, hva hadde du valgt?
Drømmen eller NAV?
Jeg vet hva jeg ville valgt.

Til neste gang; alt godt!
Kathrin.

4 kommentarer:

  1. Kjære Dans på roser!
    Det du skriv er viktig. Takk for at du deler biter av ditt liv! Livet vert nok ofte annleis enn ein drøymer om. Av og til er det helsa som legg kjeppar i hjula, andre gongar står andre mennesker i vegen for ein. Då er det viktig å prøve å halde fast på draumen. For den kan kan ingen få ta frå ein.
    Varm klem frå Sigrid

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Sigrid.
      NAV er ingen valgt løsning, nei.
      Drømmen lever!

      God klem, Kathrin

      Slett
  2. Drømmer og håp er veldig viktig! Er glad for at du beholder drømmen. En kan aldri vite hva fremtiden vil bringe, vi får bare ta en dag av gangen - og la det stå til, og huske og nyte de gode øyeblikkene, og alt det som tross alt er godt. Man kan ikke vite noe om det man ikke har opplevd selv, med mindre noen deler - så takk igjen. Det vil også være en stor støtte og trøst for andre i lignende situasjoner og lese dette. Det er jo noe med at man ikke er alene, selv om det kan føles sånn. God klem igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for gode ord.
      Klem fra Kathrin.

      Slett